Oppsummering fra seminaret med dyrevelferdsenhetene høsten 2025: Tema: Lokale prosjekter om erstatning (Replacement)

Dato: Torsdag 20.11.25.
Sted: Radisson hotell og konferansesenter, Gardermoen, Oslo.
Deltakere: 45 påmeldte (inkludert komiteen, representanter for Mattilsynet, Norecopa og foredragsholdere)
Møtet startet med en kort introduksjon av Forsøksdyrkomitéens leder Kristine Hansen.
Deretter fikk vi en kort presentasjon om virksomhetenes oppgaver fra Gunvor Knutsen i Forsøksdyrforvaltningen: Link til PDF

Til slutt i plenum ga Adrian Smith fra Norecopa en kort introduksjon om ressursene relatert til erstatning på Norecopas nettsider.
Link til PDF: https://norecopa.no/media/pksd4x2v/smith-replacement.pdf

Deretter delte deltakerne seg i 4 grupper (gnagere, fisk, produksjonsdyr og vilt) for gruppediskusjon. Diskusjonen i hver gruppe ble innledet med en presentasjon relatert til erstatning.

Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med gnagere:

Antall: 12 (inkludert 2 fra komiteen)
Temaet for innledningen: Modeller til praktisk trening av håndtering av og tekniske prosedyrer på gnagere.

Representanter fra DVE ved institusjonene NTNU, UiO, OUS, og medlemmer fra FK, deltok i diskusjonen.

Komitémedlem Kristine presenterte ulike modeller som benyttes i undervisningen av dyrepleie- og veterinærstudenter. Modellene spenner fra enkle varianter, som IKEA-kosedyr, til mer avanserte modeller utviklet spesielt for formålet, for eksempel Mimicky Mouse og Natsume Rat. Under møtet ble den praktiske nytten av de ulike modellene diskutert. Enkle modeller kan være nyttige for innledende trening i håndtering og grunnleggende tekniske prosedyrer, mens avanserte modeller gir mulighet for øving på mer komplekse prosedyrer. I praktiske forsøksdyrkurs deltar personer med varierende forkunnskaper. For nybegynnere kan det være hensiktsmessig å starte undervisning i håndtering ved bruk av enkle modeller, og deretter gå videre til trening på kadaver, og til slutt trening med levende dyr.

Deretter ble utvikling og validering av ex vivo vevskulturer som alternativ til dyremodeller i kreftforskning diskutert. Diskusjonen tok utgangspunktet i en presentasjon utarbeidet av Geir Øy. Ex vivo-modeller gjør det mulig å studere tumorer med bevart 3D-struktur og mikromiljø in vitro, og teste respons på målrettet behandling direkte på tumorvev. Slike studier egner seg når man kun er avhengig av tumorens egne celler og lokale mikromiljø, og der systemiske faktorer som immunitet ikke er nødvendig, og effekten kan måles innen få dager.

I relasjon til tema erstatning (“replacement”), diskuterte gruppen hvordan en går fram for å avklare om et forskningsspørsmål krever dyremodeller, og hva som evt hindrer bruk av nye og dyrefrie modeller. I tilknytning til dette ble det også diskutert ansvarsfordeling og ulike roller i dette arbeidet, som PMSK, forsker, dyrevelferdsenhetene (DVE) og Mattilsynet. Ved utarbeidelse av FOTS-søknad må forsker begrunne hvorfor forsøket ikke kan gjennomføres uten bruk av levende dyr, hvilke alternativer som er vurdert og hvorfor de er forkastet. Begrunnelsen vurderes av PMSK og Mattilsynet. Til slutt ble forsøksdyravdelingenes konkrete bidrag til erstatning tatt opp ti diskusjon. Et konkret eksempel er at mange forsøksdyravdelinger som holder gnagere nå erstatter bruk av levende dyr til helsemonitorering med dyrefrie metoder.

Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med fisk:

Antall: 12 (inkludert 2 fra komiteen)
Temaet for innledningen: eDNA som erstatning for akvatiske dyr. eDNA og replacement akvatiske dyr_Trude Vrålstad_Veterinærinstituttet.

Gruppearbeidet ble innledet med foredrag av Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet (VI) med påfølgende diskusjon. Eksempelet brukt som utgangspunkt for diskusjonen var VI sin utvikling av eDNA-metodikk brukt for overvåking av krepsepest i vann og vassdrag. Det er enighet om at det er vanskelig å erstatte bruken av forsøksfisk helt, men i mange tilfeller vil bruk av teknologi kunne begrense bruken av forsøksdyr i deler av prosedyren.

Diskusjonen omhandlet ikke bare erstatning av forsøksdyr, men også hvordan man generelt kan unngå å avlive dyr for å fremskaffe kunnskap. Det ble diskutert hvordan bruken av eDNA-metodikk kan benyttes også i annen sykdomsovervåking i f.eks. havbruksnæringen. Tidlig varsling kan gjøre det enklere og mulig å sette inn tiltak på et tidligere tidspunkt for å begrense videre smittespredning. EDNA-metodikk kan også benyttes til overvåking av tilstedeværelse av rødliste- og fremmede arter.

Ny og forbedret teknologi (merking, kamera, KI) gjør det mulig å observere dyr uten å måtte håndtere dem, samt samle inn mer data om hvert individ. Eksempler på forskning om erstatning av forsøksfisk:

Analysering av testosteronnivåer i faeces for å se på gonadeutvikling som erstatning for avliving og obduksjon.

Teknologi:
– Bruk av kamera til overvåking av adferdsendringer (felt og lab)
– Bruk av kamera for å kunne gjenkjenne individer uten å måtte merke dem.

Viktig med utvikling av ny og validert metodikk og denne prosessen kan kreve fortsatt bruk av forsøksdyr.

Regelverket oppleves av og til å hemme utvikling og reduksjon i tillegg til det å kunne utnytte forsøksdyr på en best mulig måte. F eks der man har en regelverkfestet «gullstandard». Viktig at man kan benytte muligheten til å kunne samle inn mest mulig data fra hvert enkelt forsøksdyr i feltforsøk og at det et godt 3 R samarbeid mellom sektormyndighetene.

Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med ville dyr:

Antall: 8
Det deltok representantar fra Universitetet i Oslo, Birdlife, Universitetet i Sørøst-Norge, NINA, Norecopa, Høgskolen i Innlandet og Forsøksdyrkomitéen.
Temaet for innledningen: Generell innledning om «Replacement» for forskning på viltlevende dyr.
Veterinær og forsker Marianne Furnes fra NINA stod for innledningen. Link til PDF (kommer)

Gruppa fikk presentert flere eksempler på måter innhente informasjon fra ville dyr uten å bruke dyr, herunder biologiske prøver fra dyr hentet fra miljøet (f.eks. hår, faeces urin), prøver fra jakt, bruk av kamerafeller, droner, genetiske metoder og modeller.

Gruppa var enig i at det er mange forsøk med viltlevende dyr som er vanskelig å unngå bruk av dyr, spesielt hvor migrasjonsmønster skal undersøkes.

Et viktig moment var at innhenting av informasjon fra dyr, uten å bruke dyr i forsøk, utgjør et viktig supplement for forskningen. Ny teknologi, som genetiske metoder, maskinlæring, modellering og bruk av KI vil sannsynligvis bli videreutviklet og mer brukt i fremtiden.

Det ble også påpekt at det ligger et potensiale i bruk av eksisterende biobanker og datadeling mellom forskningsinstitusjonene.

Viktigheten av å publisere negative resultater av forskning relatert til viltlevende dyr ble også understreket.

Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med produksjonsdyr:

Antall: 10
Temaet for innledningen: In vitro metoder i forskning med produksjonsdjur/drøvtyggere. Link til PDF

Angela Schwarm fra NMBU presenterte bruken av fistelku (ku med kunstig åpning i vomma) og alternative metoder for fôringsforsøk på ku. I den påfølgende diskusjonen trakk deltakerne frem at det finnes en rekke systemer for innsamling og analyse av data, og flere pekte på at kunstig intelligens kan brukes både til diagnostikk og til presise målinger. Det ble også vist til dokumentaren Hvis grisar kunne snakke som et eksempel på hvordan maskinlæring kan tolke dyrs signaler (https://tv.nrk.no/program/KOID28000123).

Deltakerne diskuterte videre mulighetene for å modellere biologiske systemer og dyr på en måte som kan redusere eller erstatte bruken av forsøksdyr. Det ble understreket at det finnes mange modeller for dem som leter etter alternativer, men også at det er krevende å lage modeller som fullt ut kan erstatte kunnskapen som oppstår gjennom direkte kontakt med dyr. I diskusjonen ble det også fremhevet at flere typer målinger kan gjennomføres på måter som belaster dyrene mindre.

Gjenbruk av eksisterende data ble trukket frem som et viktig tiltak for å redusere behovet for nye dyreforsøk. Deltakerne la vekt på betydningen av å publisere negative resultater og tilgjengeliggjøre datasett i åpne databanker for å hindre unødvendig gjentakelse av forsøk. Vitenskapsfilosofiske perspektiver ble også berørt, særlig poenget om at modeller bygger på forskningskunnskap som i stor grad kommer fra dyreforsøk.

Avslutningsvis ble det påpekt at modeller gjør det mulig å teste problemstillinger man ellers ikke ville gjennomføre dyreforsøk for. Samtidig understreket flere at det fortsatt er utfordrende å se hvordan slike modeller helt kan erstatte de dyrene som har vært avgjørende for å utvikle modellene i utgangspunktet.