Oppsummering fra seminaret med dyrevelferdsenhetene høsten 2024: Tema: Lokale prosjekter om forbedring (refinement)

Dato: Torsdag 21.11.24.
Sted: Radisson hotell og konferansesenter, Gardermoen, Oslo. 
Deltakere: 43 påmeldte (inkludert komiteen, representanter for Mattilsynet, Norecopa og foredragsholdere)
Etter oppfordring fra komiteen hadde flere avdelinger sendt medlemmer fra sin dyrevelferdsenhet som selv ikke er PMSK, omtrent 1/3 av deltakerne. Forsøksdyrkomitéen syns dette var meget positivt, da vi ønsker å bli bedre kjent med disse.  

Møtet startet med en kort introduksjon av leder Kristine Hansen. Etter det fikk vi en kort introduksjon om humane endepunkter av Anna Sofiea Diaz-Lundahl fra Forsøksdyrforvaltningen: Link til PDF      

Så fikk vi en kort introduksjon om Refinement wiki fra Adrian Smith fra Norecopa. Link til powerpoint: https://norecopa.no/211124 

Så delte deltakerne seg i 4 grupper for gruppediskusjon. Hver gruppe fikk en presentasjon om et lokalt prosjekt om forbedring (refinement) på sin art.  


Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med gnagere:  

Antall: 12 stk (inkludert 2 fra komiteen).
Temaet for presentasjonen:  Karin Westereng Handegård: Live mouse tracker og raffinert håndteringsteknikk. Link til PDF. 

Representanter fra DVE ved institusjonene NTNU, HI, UiO, OUS, leverandørrepresentant og medlemmer fra FK, deltok i diskusjonen. Avdelingsveterinær ved OUS, Karin Handegård, holdt et inspirerende innlegg om bruk av monitoreringsverktøyet «Live mouse tracker». Verktøyet vil benyttes i forsøk knyttet til hennes nyoppstartede forskningsgruppe «Ethology and welfare in laboratory animals». Innlegget ble en introduksjon til videre diskusjon og erfaringsutveksling knyttet til overgang til raffinerte håndteringsteknikker av mus. Videre gikk diskusjonen over til ulike tema som bruk og standardisering av miljøberikelse, avl av mus og enkeltoppstalling av mus.  

Det ble nevnt et par artikler om for eksempel gnagepinner som miljøberikelse for mus: https://nc3rs.org.uk/sites/default/files/documents/Refinementenvironmentalenrichmentandsystematicrandomization.pdf og https://journals.sagepub.com/doi/epdf/10.1258/002367702320162379 

Smertelindring ved bruk av langtidsvirkende buprenorfin, som per nå ikke er tilgjengelig i Norge eller EU, ble diskutert i relasjon til oral dosering av buprenorfin og forsøk utført ved OUS: https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/00236772231178417 

Gruppen hadde også en oppfølgende diskusjon om Mattilsynets innlegg om humane endepunkter, spesielt med vekt på tidlige humane endepunkt og tilknyttede tiltak. Det ble til sist diskutert hvordan PMSK får opplæring og holder seg oppdatert; erfaringsoverføring, ulike vitenskapelige møter, kollegabistand. Det ble etterspurt mer konkret opplæring i regi av MT. Avslutningsvis ble det konkludert med at seminaret med gruppevis erfaringsutveksling oppleves som nyttig og relevant. 


Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med fisk: 

Antall: 11 personer
Temaet for innledende diskusjon: 
Samantha Bui: Refinement og storskalaforsøk. Link til PDF.  

Den faglige gruppediskusjonen for fisk dreide seg om refinement i lab/meso/storskalaforsøk, initiert med fint innlegg fra Bui. Møtedeltakerne hadde bred kompetanse/erfaringer og ulike bakgrunner, og det ble derfor god dialog, diskusjon og avklaringer fra forvaltningen, samt deling av lenker til viktige ressurser, noe som deltakerne uttrykte stor tilfredshet med og ønsker gjentak av. 

Feltstudier kan være utfordrende, men gir andre data enn småskalastudier mtp. trinnvis kunnskapsinnhenting/velferdsdokumentasjon før eventuell kommersialisering av ny teknologi. Laboratoriestudier er grunnleggende og nødvendig, for eksempel tålegrenser/ytterpunkter. For å se hvordan en kommersiell skala virker må forsøket også skaleres opp. Meso-skala forsøkslokaliteter/forsøksoppsett er utfordrende/få tilgjengelig/kostbart.  

Utfordringer som ble diskutert i feltforsøk er 

  • Antall fisk (3R)- for få fisk kan f.eks. gi problemer med innfanging i merd/ikke reelle kommersielle forhold 
  • Kommersielt tempo/hensyn- for å få gode forskningsresultater trengs tydelige avtaler/tilrettelegging for forskningsprotokollen og klare medhjelperprotokoller/ kommunikasjon.  
  • Reproduserbarhet feltdata/feltforsøk, planlegging mtp. vær/vind/mannskap/varsling Mattilsynet, standardisering av innhentet feltdata fra næringen. 

 Innhenting av kunnskap/erfaringer- viktig få info om design/forsøksoppsett/hva som er gjort fra før. Tips diskutert: 

  • Kontakte forfattere direkte (vitenskapelig arbeid), nettverk etc.  
  • Søk i pågående prosjekt/research gate søk hvor eventuelt problemstillinger kan legges ut 
  • Søk i refinement WIKI- Norecopa (husk også legge inn erfaringer der), nettverk fra forsøksdyrkurs/ DVE etc.  
  • Søkbare forsøkssammendrag i ALURES for å vite hva som er gjort før. NB. Nøkkelord ALURES: forslag til standardisering av disse for å bedre søk. MT lager et forslag, Forsøksdyrkomiteen kan eventuelt bidra til å gjøre det kjent. 
  • Klagesaker: legges ut på mattilsynet.no, ikke mange på forsøksdyr, men generelt gir klagesaker gode avklaringer/prinsipielle avgjørelser. https://www.mattilsynet.no/klagesaker?search=&index=0  

Kursing/opplæring: Det oppfordres til at Dyrevelferdsenhetene selv/institusjonen setter klare retningslinjer for oppdatering/vedlikehold av forsøksdyrkompetanse, og hvor ofte dette skal gjennomføres (dette er ikke konkretisert i direktivet). I oppdrettsnæringen er det krav om velferdskompetansekurs minimum hvert 5. år.  

Andre spørsmål/diskusjoner/kommentarer: 

  • Godkjenning av forsøk gjelder i to år. Merker man villfisk, får man ikke samme mulighet for gjeninnfanging/uttak merker, og dette er MT inneforstått med.  
  • 3R senter savnes for mer grunnforskning på metodikk forsøksdyr- eks. merkeforsøk mtp. metodikk/sted/artsulikheter og størrelse. 

Lenker: 

ALURES- Alle forsøksdyrsammendrag i EU (non-technical summaries)  https://webgate.ec.europa.eu/envdataportal/web/resources/alures/submission/nts/list 

ETPLAS- opplæringsmateriell fra EU (gratis) https://learn.etplas.eu/all-courses/ 

For å bli med i Mattilsynets PMSK- teams forsøksdyr- send epost til mattilsynet  (forsoksdyr@mattilsynet.no). På Teams legges det ut info/samt spørsmål/diskusjoner. 


Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med ville dyr:  

Antall: 8
Temaet for presentasjonen: Inger Maren Rivrud: Refinement i forsøk med ville dyr. Link til PDF.  

I viltgruppa deltok representanter fra Universitetet i Oslo, Birdlife, Universitetet i Sørøst-Norge, NINA, Norecopa, Mattilsynet og Forsøksdyrkomiteen. 

Diskusjonene ble innledet med en presentasjon ved forsker Inger Maren Rivrud, NINA, om forbedring i forbindelse med innfanging og merking av villsvin og gaupe. 

Gruppa fikk presentert flere eksempler på måter å forbedre både innfanging, bedøving og instrumentering av villsvin og gaupe. 

Deretter hadde gruppa gode diskusjoner om forbedring av prosedyrer på andre dyrearter, forvaltning og regelverk og nyttige nettressurser, for eksempel www.3rswildlife.info 

Gruppa var enig i at det pågår lite forskning på dyrevelferdsmessige effekter av ulike merkemetoder mm. 

MT etterlyste humane endepunkter på vilt og oppfordret til å få mest mulig ned i søknaden, og skrive slik at alle forstår. 

Gruppa ble oppfordret til å dele sine teknikker på «Refinement Wiki» på Norecopas nettside: https://wiki.norecopa.no/index.php/Main_Page

Det ble også vist til standard protokoller for innfanging og merking av de fire store rovdyrene i Skandinavia: Immobilization protocol for free-ranging Scandinavian gray wolves (Canis lupus) 

Europeisk biologging er samordnet i databasen  EUROMAMMALS home page

 

Gruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med produksjonsdyr:  

Antall: Omtrent 8.
Temaet for presentasjonen: Janicke Nordgreen: Refinement av forsøksmetodikk på gris. 

Møtet begynte med et foredrag av Dr. Janicke Nordgreen fra NMBU om raffinering av forsøk på gris, der flere sentrale temaer innen dyreforsøk ble belyst. Det ble lagt vekt på stressreduksjon ved oppstalling og forflytning av dyrene før forsøk, samt smertebehandling, inkludert bruk av analgetika og utfordringer med å balansere effektiv smertelindring. Ulike metoder for å forbedre interaksjonen mellom mennesker og dyr ble diskutert, med særlig fokus på bruk av target training (operant og klassisk betinging), samt habituering som en metode for å venne dyrene til kontakt med mennesker og styre dyrenes atferd på en måte som letter behandling og innsamling av prøver. 

Et annet viktig tema var bruk av miljøberikelse for å forbedre velferden til forsøksdyrene. Berikelsens rolle i å redusere belastningen på dyrene, spesielt i lys av utfordringer knyttet til isolering av kateteriserte griser. Disse dyrene kan oppleve stress som følge av isolasjonen som man mente kan reduseres ved berikelse og god dyr-menneske relasjoner.  

Forskjellige teknikker for prøvetaking og håndtering av dyr ble også presentert. Dette inkluderte fiksering av dyr ved blodprøvetaking og ulike metoder for innsamling av blod og spytt. Blodprøvetaking fra halevene, melkevene, jugularis og vener på bakbenet (Vena saphena lateralis) ble gjennomgått, med en sammenligning av fordeler og ulemper ved bruk av kateter eller sprøyte. Videre ble metoder for indusering av dyr før operasjoner og terminale forsøk belyst, inklusiv styrker og svakheter ved alternative injiserbare preparater og anestesi-gasser. 

Under diskusjonen ble det reist spørsmål om etikken ved å bruke samme dyr i terminale forsøk for å ta flere prøver enn hovedforsøket og derigjennom å utprøve ulike metoder på ett individ under forutsetning av at godkjent søknad ligger til grunn. Deltakerne reflekterte over de potensielle belastningene dette kunne medføre, og hvordan forsøk kan designes for å minimere disse. De ble fremhevet at god utnyttelse av dyrematerialet viser respekt for dyret og ikke det motsatte, gitt at dyret alt er dedikert til et terminalt forsøk og at dyret er anestesert uten avbrudd.  

Det ble også diskutert fordeler og ulemper ved fistelering av kuer for å samle vomvæske sammenlignet med fordeler og ulemper ved gjentatt bruk av sonde for å samle vomvæske.   

Diskusjonene var også innom fordeler ved å bruke et eksplisitt etisk verdigrunnlag ved vurdering av forskjellige tiltak for raffinering av dyreforsøk slik at det fremgår hvilke verdier som ligger til grunn for forskjellige anbefalinger. Utilitaristiske syn var fremtredende hos deltagerne, med elementer av etikk som fremhever dyrerettigheter, naturlighet, og dyder representert. 

Et annet spørsmål som ble diskutert var erfaringer med bruk av RNA-baserte metoder for å blokkere produksjonen av spesifikke målproteiner. Her ble det påpekt av regler knyttet til bruk av metoder for genmodifisering kan komme til anvendelse.  

Møtet belyste både de praktiske og etiske utfordringene knyttet til raffinering av metoder brukt på forsøksdyr, med særlig fokus på griser, kuer, sau og fjørfe. Samtidig pekte diskusjonen på behovet for videre utvikling og deling av erfaringer for å sikre en kontinuerlig forbedring av dyrevelferden i slike forsøk.