Hva sier Dyrevelferdsmeldingen om forsøksdyr og dyreforsøk?

Regjeringens nye dyrevelferdsmelding gir en oversikt over bruk av forsøksdyr i
Norge. Dyreforsøk spiller en viktig rolle innen forskning, men reiser også etiske
spørsmål og velferdsutfordringer. Her er hovedpunktene fra meldingen som angår
forskning på dyr.

Forsøksdyr flest er fisk
I Norge ble det brukt ca. 1,5 millioner forsøksdyr i 2023. Fisk utgjorde ca. 95
prosent av det totale antallet forsøksdyr. Laks er den desidert mest brukte arten
med ca. 1,2 millioner individer. I Norge ble det brukt ca. 73 000 landdyr, fugl og
amfibier som forsøksdyr i 2023.

Særlige utfordringer med dyreforsøk
Dyrevelferdsmeldingen påpeker at det er en grunnleggende etisk utfordring at dyr
i forskning lovlig kan påføres påkjenninger og belastninger som det ikke er tillatt å
påføre andre dyr.

En særlig utfordring for grunnforskningsprosjekter er kost-nyttevurderinger, der
nytteverdien av forsøkene kan ligge langt frem i tid. Reproduserbarhet av
resultatene og overføringsverdien av forsøk med dyr kan også være utfordrende.

Meldingen påpeker videre at det er etiske problemstillinger knyttet
genmodifiserte dyr, som kan ha utilsiktede, negative effekter på dyrevelferden.

For fiskeforsøk påpekes det at en svakhet kan være lav grad av standardisering av
forsøksforholdene, noe som kan vanskeliggjøre sammenligning av ulike forsøk. Det
kan være utfordrende å evaluere belastningsgraden for fisk i forsøk, da det er stor
variasjon i naturlig atferd og tålegrenser mellom artene.

Førsøk med ville dyr kan være risikable fordi det er som regel svært begrensede
muligheter for oppfølging av dyrevelferden etter at de er blitt håndtert. Enhver
menneskelig kontakt og håndtering oppleves ofte negativt av ville dyr.

Mulige løsninger for å redusere bruken av forsøksdyr
Meldingen fremhever tilgjengeliggjøring av data og erfaringer som et
viktig prinsipp for å unngå dobbeltarbeid og å gjøre samme feil flere ganger. En
felles nasjonal plattform for uformell publisering av dyreforsøk, også negative
resultater, vil kunne redusere behovet for forsøksdyr.

Utvikling og kvalitetskontroll av vaksiner medfører størst belastning for forsøksfisk.
Meldingen peker på utvikling av mindre belastende metoder for kvalitetskontroll
av vaksiner som en mulig måte å redusere antallet forsøksdyr i kategorien
betydelig belastende forsøk.

For viltlevende dyr sier meldingen at teknologisk utvikling av
mer avanserte instrumenter vil kunne redusere belastningen hos forsøksdyrene i
felt.

Eksterne innspill går inn for 3R senter for alternativer til dyreforsøk
Meldingen opplyser at de fleste som har gitt høringsinnspill om forsøk med dyr er
enige om at det bør opprettes et norsk 3R-senter med fast ansatte for å sikre
progresjon og effekt innen 3R (replacement, reduction,refinement) i Norge.

Meldingens konklusjoner om dyreforsøk
Regjeringen mener det er viktig at midler til forskning på alternativer til dyreforsøk
skal finansieres gjennom etablerte kanaler for forskningsfinansiering.

Regjeringen vil utrede hvordan arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning
av forsøksdyr (3R) kan organiseres, herunder om ressursene i eksisterende
strukturer som Forsøksdyrkomitéen og Norecopa kan utnyttes bedre ved
organisering i et nasjonalt 3R-senter.

Dyrevelferdsmeldingen:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20242025/id3080297/

Forsøksdyrkomitéen generelle syn på dyrevelferdsmeldingen
Forsøksdyrkomitéen er kritisk til meldingens mangel på konkrete tiltak, til tross for
bred og voksende enighet fra fagmiljøer om at det er akutt behov for en nasjonal
koordinert innsats for forsøksdyr gjennom et 3R-senter. Dyrevelferdsmeldingen
foreslår kun ytterligere utredning.

31.01.25 sendte Forsøksdyrkomitéen inn et skriftlig innspill til næringskomitéen
om dyrevelferdsmeldingen.
For å lese innspillet se her: Dyrevelferdsmeldingen – innspill til næringskomoteen jan 2025.